Artig liten coupe med bakhjulstrekk og en prislapp som ikke er avskrekkende. Vi tester Toyota GT86 Aero, og det var moro!

90 tallet var en fin tid for de av oss som er glade i relativt enkle biler med bakhjulstrekk, motor foran og nok effekt til å skrelle asfalten løs fra gruslaget under. Ikke alt for mye duppeditter, ikke alt for mye elektroniske hjelpemidler bare ren kjøreglede. En tid hvor produsentene ikke la alt for mye fokus på miljø, praktisitet eller fremkommelighet. En tid hvor drømmer ble til realitet.

Vel, 90 tallet er over og æraen satte en stopper for disse morsomme bilene – helt til nå.

Nokså sakte men sikkert fant produsentene ut av at vi trenger slike biler igjen. Det trenger ikke være biler med mangfholdige hunder av hestekrefter, og spesielt trenger de ikke å være alt for dyre. I dag er vi bortskjemte når det gjelder effekt. At en bil har 200 hestekrefter i dag betyr ingenting. Det er jo trossalt det samme du kan få i omtrent hva som helst i dag. Men hvorfor har det blitt slik? Hvorfor er det sånn at 200 hestekrefter har blitt lite, at det har blitt kjedelig. Ja, vi har testet mye bil hvor 200 hestekrefter er overskrevet og kanskje ikke føles så sportslig og sprek ut. Men hvorfor har da Toyota klart å briste den magiske barrieren? Vel, hør nå her.

GT86 er en bil som virkelig har overrasket oss. Den ble lansert i 2000 med 200 hestekrefter og 250nm. Ikke de helt store tallene. Bilen veier XXXX kg, som er relativt lett i forhold til dagens biler – men nokså tung i forhold til de gode gamle klassikerne. Hva er det med GT86 som da fungerer så godt? Tja, stikkordene er mange. Men vi kan nevne sjel, emosjon og glede. Bilen gir deg en glede som nyere biler virkelig sliter med for tiden. Du har ikke måttet ta pant i huset ditt og alle eiendelene til svigermor for å kjøpe den. Bilen er relativt lett, så de 200 hestekreftene klarer å trekke på smilebåndene dine.

Men ikke nok med det, bilen har sjel. Bare de første månedene bilen kom på markedet begynte diverse motormiljø å gjøre magien sin på bilen. Rocket Bunny lanserte et godt kjent bodykit til bilen, hvor Fredric Aasbø har spilt en stor rolle i markedsføringen. Nei, han har ikke laget reklamefilm eller lignende for bodykitet, men han bruker det selv på sin Norske GT86 driftebil.

Bilen har blitt godt tatt i mot av mennesker i alle aldre. Litt fordi den har et så fantastisk tøft utsende, men også fordi Toyota har gått «back to basic» med denne og har kun gitt bilen hva den trenger – ikke noe mer.

Så var det emosjon. Følelser. Opplevelser. Vi hadde mye av dette bak rattet på bilen. Fra da vi først så bilen tilbake i 2012, helt frem til vår første prøvetur i 2013 og igjen når vi hentet bilen i Januar 2016 hos Toyota Norge. Det er noe spesielt med GT86, og alt dette er utrolig gode tegn til at dette blir en ny «cult bil», akkurat som eksempelvis Supra eller 200sx har vært i mange år. En bil som blir populær i mange undergrupper, om det skulle være i motorsport, tuning miljøet eller kanskje til og med rånemiljøet.

Merkelig samarbeid?

Du vet kanskje allerede dette, men GT86 er et resultat av et noe uvanlig samarbeid. Toyota og Subaru har sammen utviklet denne bilen. I all hovedsak er det Toyota som har utviklet bilen, mens Subaru står ansvarlig for motoren. Det sitter nemlig en Boxer motor på 2 liter under panseret i GT86. Samme motor finner du i Toyota GT86, Subaru BRZ eller Scion FRS som alle er identiske biler, kun med små kosmetiske forskjeller. Det ble spekulert i en stund at Subaru ville kanskje lage en STI utgave av sin BRZ, men hittil har vi fortsatt dette til gode.

Flere hester

Ikke misforstå, vi hadde selvsagt elsket om GT86 hadde litt ekstra spark å gi fra seg. 300 hester hadde vært perfekt, til og med 250 hester hadde hjulpet veldig. Men 200 hester er likevel nok. Du skjønner, du kan kjøre bilen så hardt du bare klarer og ha det virkelig gøy med disse hestekreftene. Så fort en bil har litt for mye effekt, må du tenke på å holde tilbake. Det byr på en litt annen kjøreopplevelse som ikke bestandig er spesielt god. Her kan du virkelig presse og leke, men likevel må du huske at med antiskrens/antispin deaktivert, er GT86 glad i å overstyre. Yes, du får fint til å sladde med denne på tørt som på vått underlag.

Så, du lurer kanskje på hvordan vår reise med bilen var. Det hele begynte med en test vi gjorde av GT86 tilbake i 2013. Dette var rett etter en journalist klarte å kræsje en GT86 på Gardermoen under testing, og dette resulterte i at alle pressebilene mistet muligheten til å deaktivere antispin/antiskrens. Det ble strengt rundt hvordan vi som presse fikk lov til å teste bilen, og derfor fikk vi aldri presset den til grensen. Likevel hadde vi det gøy, og tok den på tur til Rudskogen den gang. Et annet problem da var at været var forferdelig. Det regnet, var kaldt, mørkt og guffent ute. Vi følte aldri at bildene våre viste bilen fra en god side, og valgte derfor å aldri publisere denne testen.

I senere tid har vi ved flere anledninger ønsket å lage en fornyet test, men spesielt av den såkalte Aero utgaven som denne vi har testet nå. Den har diverse kosmetiske forbedringer (syns vi), i tillegg til at denne utgaven vi testet har en hel del TRD (Toyota Racing Development) utstyr som gjør bilen enda sportsligere.

Etter en del kontakt via e-post til Toyota Norge og Funnemark, fant vi en ledig pressebil inne hos Toyota Norge i Drammen. Vi booket den for tre dager midt i uken, midt i den kaldeste perioden hittil i vinter. Været var stabilt, veiene var relativt tørre og alt så ut til å bli veldig bra for testing. Noe det også gjorde.

Reisen gikk da inn til Drammen med vår BMW E91 kamerabil, parkerte den hos Toyota Norge og signerte alle nødvendige papirer for testing. Vi fikk så en rask gjennomgang av bilen, beskjed om hva vi kan og ikke kan gjøre – så fikk vi nøklene. Det stod en Lexus LFA inne hos Toyota Norge som vi måtte se litt på, men så fort vi var mettet av den satte vi kursen tilbake til Telemark med GT86. Allerede de første 50m fikk bilen mye blikk fra skoleelever langs hovedveien. Den er tøff, det fikk vi bekreftet allerede da.

Turen går så ut på E18, men vi velger relativt fort å svinge av for å kjøre via Hvittingfoss. Dette fordi E18 var våt av salt, og det var stor fare for steinsprut. Vi utsetter ikke bilene vi tester for unødvendig fare, og i tillegg er denne veien mye morsommere å kjøre særlig med alle de skarpe svingene du får over heia. Her var også veien tør og det var liten fare for at det skulle bli glatt. Med andre ord, allerede de første par timene bak rattet fikk vi testet bilens egenskaper på svingete veier. Bilen fortjener skryt, den sitter som støpt. Men la det være sagt, den kan også være nervøs om du har deaktivert antiskrens. Hvis du ikke følger med kan rumpen slippe raskt og uventet, og da skal du holde hodet kaldt for å hente inn bilen. Om du har litt erfaring fra bane, eller kanskje bare er generelt en flink sjåfør så vil du ikke oppleve dette som dramatisk da bilen er veldig enkel å styre selv når den overstyrer. Ha i bakhodet at bilen hadde vinterdekk og asfalten var kald. Med varm asfalt og noen gode sommerdekk vil du neppe oppleve dette.

Vi ankommer kontoret, parkerer og går inn for å reflektere over turen. Notere litt om hva vi syns hittil, samt. klargjøre kamerautstyr for å knipse litt av den for testen du nå leser. Vi planlegger hvor vi kan kjøre bilen, hvor bilen vil skille seg ut. Men den er hvit, og alt ute er nå hvitt. Spiller ingen rolle, bilen ser bra ut uansett hvor den står. Så det ble til en skikkelig kjøretur rundt om i Grenland, faktisk litt rundt i Vestfold også. Problemet med slike biler er at det er så moro å kjøre de at du fort glemmer hva du egentlig skulle gjøre. Det skjer til og med oss, og til tider går tiden raskere enn vi hadde planlagt som resulterer i at vi må ta bildene senere enn planlagt. Men, vi får virkelig opplevd bilen. Litt av målsettingen vår under slike tester er å kjøre mest mulig for å kunne gi deg et skikkelig inntrykk i hvordan bilen er å kjøre til daglig.

Når bilen ble lastet med alt av kamerautstyr, så vi raskt at den ikke går under kategorien praktisk. Bagasjerommet er lite, og at det en gang finnes bakseter i den er latterlig. Men de er der, og du har – tro det eller ei – lov til å ha voksne i baksetet. Slik vi sitter (sjåføren er 182cm høy) er det fysisk ikke mulig til å ha noen i setet bak han. Men vri det over til en positiv sak, du får omtrent alt du trenger i baksetene. Og den dagen du skal få deg barn, vel – barn får du plass til. Bare lov oss en ting. Aldri kjør bilen til Ikea med kjæresten din, du vil angre.

Nå ble det fryktelig negativt fokusert med all praten om baksetene. Du kjøper jo uansett ikke en bil som dette hvis du har tenkt til å kjøre taxi med den, eller er 2 meter og 10 høy. Nei, GT86 er bilen for deg som har budsjett men ønsker noe utenom det vanlige. Noe som ser bra ut, går temmelig bra og viktigst av alt – har personlighet. Oh yes, denne bilen er da perfekt for deg.

Rett fra fabrikken syns vi at bilen ser helt perfekt ut. Ja, selvfølgelig kommer det forslag om andre felger eller kanskje senking. Noen der ute har montert Rocket Bunny bodykit på sine GT86/BRZ, og de ser fantastisk ut. Men om vi skulle hatt denne er det en fare for at det hadde holdt med litt senk, kanskje andre felger og muligens en modifisering av eksosanlegget for mer lyd. Tja, kanskje et kompressor kit kunne vært greit også. Men alt i alt får du alt du vil ha og litt til når du endelig bestemmer deg for en GT86.

Det er noe med denne bilen. Du har turtelleren i midten, akkurat som en skikkelig sportsbil. Giroverføringen er perfekt i denne bilen. Den er stram og presis, akkurat slik det bør være.

Du sitter veldig godt i bilen, og denne bilen hadde veldig gode stoler. Du sitter limt fast i setene, men til gjengjeld sitter bilen limt fast i asfalten. For du verden for et veifeste bilen har «out of the box».

Vi syns Toyota har gjort interiøret ganske tøft, med sine kraftige brytere og ikke minst vippebrytere som kan minne om jagerfly – eller raske båter. Men det er kult, og bilen hyler ut at den er morsom og tøff.

Her er forøvrig setene som vi liker så godt. De oser av sportslighet, men overrasker med enorm komfort. Veldig, veldig godt jobba.

Teknisk data

Toyota GT86 TRD

Hva er bra, hva er dårlig?

Vel, det er mye bra men det er et par ting vi kan klage på. La oss begynne med det negative, så la bilen veie opp med positive fordeler etter det.

Vi syns at bilen kunne hatt mer effekt i og med at det er en TRD (Toyota Racing Development). Det er altså kun fokusert på eksteriøret og muligens et avstiversett i denne bilen. Men likevel er bilen veldig morsom med de 200 hestekreftene den har, og du kan skrense uten større problemer hvis du går inn for det.

Noe annet som er dumt er prisen i forhold til at det er en sportsbil. Men det er ikke Toyota sin skyld, det er heller de voksne i regjeringen som har skyld i. La det være sagt, avgiftene er basert på en blanding av effekt og utslipp. Med tanke på at bilen har relativt dårlig bensinforbruk, vil du forstå hvorfor avgiftene er slik de er.

Det er veldig mye støy fra hjulene inni bilen, og stereoanlegget er ikke godt nok til å overdøve denne støyen på en god måte. Når det er sagt, dette er noe du kan bytte ut senere selv uten problemer. Med tanke på at de fleste GT86 eiere er relativt unge, kan vi anta at stereoanlegg oppgradering er noe som forekommer relativt ofte.

Men så går vi over til det positive. Og det er en del.

Du får følelsen av at du kjører noe spesielt. Bilen får mange blikk, spesielt som en TRD. Ikke er det rart heller når den har en spoiler hentet direkte fra NASA. Det hjelper også at bilen har en flott perlemor hvit lakk som virkelig fremhever bilens linjer.

Bilen er veldig komfortabel, både rundt i byen men også på lengre turer. Ja, den er stiv og sportslig men stolene veier opp for det. Skikkelig stoler som er komfortable men sportslig samtidig. Veldig bra.

Nei hva skal man si, vi hadde det veldig gøy med bilen de dagene vi hadde den. Og ønsket om å eie en GT86 er ikke noe lavere nå enn første gang vi prøvde en GT86 noen år tilbake.

Toyota, godt jobba!